fredag 8. februar 2013

Stepford wife!

Heisann søtinger ;o)
I dag vil jeg dele ett veldig personlig innlegg med dere & før
jeg begynner vil jeg gjerne dele at jeg er veldig
lykkelig ;o)

***

Jeg vil gjerne rette på noen forestillinger om meg. Jeg er ikke
noe Stepford wife, jeg har det rotete (faktisk ett rotehue) og jeg er
uforskammet utolmodig. Hos oss ligger ofte hauger med rot
og grunnen til at jeg liker sofene mot hverandre er at jeg kan
gjemme lillebrors rot bak den ene...ute av øye ute
av sinn hihi ;o) Jeg har også som så mange andre
hatt mine veldig tunge stunder!




For noen år tilbake ble mamma syk og jeg satt ved henne
da hun døde. Jeg hadde en lang tung periode etterpå hvor
jeg ble dårlig. Jeg var konstant svimmel og kvalm og jeg
vågde meg nesten ikke gå ut av huset..og jeg var redd..
veldig redd - men mest av alt ble jeg redd for
 for at denne følelsen aldri
skulle gå bort!




Det tok lang tid før jeg begynnte å bli bedre. Da hadde jeg gått
gjennom mange utredelser på sykehuset t.o.m blitt lagt inn
på akkuttmotaket ved ett tilfelle pga pusteproblemer ved panikkanfall.
Jeg fikk ny lege og han mente jeg burde sjekke nakken min.
De fant ut at jeg hadde hatt en nakkeprolaps og att musklene i nakken
var så stramme at de stoppet blodtilførsel  så det var en grunn til
at jeg var så dårlig...& da begynnte stigen oppover.




Så til grunnen jeg skriver dette:
Jeg er fan av Sex og singeliv. Jeg liker godt Charlotte og jeg husker
 en episode der hun satt å gråt fordi hun var lykkelig.
Det hørtes helt vannvidd ut for meg!!Hvem gråter
fordi de er lykkelige?? Jeg visste at  var det
noe jeg aldri til å gjøre!!!

Ett par år etter satt jeg hjemme i huset vårt i midtøsten.Mannen
hadde fått jobb i Qatar og vi hadde bare forberedt oss noen månder
før vi reiste ned. Det var helt fantastisk. Vi hadde fått gode venner
og hadde også gode venner hjemme...Jeg var gravid og alt gikk
så bra - og jeg var så lykkelig...at jeg gråt ;o)))





Jeg har nesten aldri hatt personlige innlegge her inne på
bloggen, men dette ville jeg gjerne dele.
Det blir alltid bedre...selv om lyset i tunnelen
ikke en gang er til stede....




Varme klemmer fra meg






7 kommentarer:

Sis sa...

<3 love you <3

Anonym sa...

Nydelig, rørende, inspirerende og tankevekkende <3

Pink lady sa...

Takk for at du deler!

Livet har sine prøvelser. Før eller senere opplever vi alle dem. Og vi kommer stort sett alltid ut av det. Noen med økt styrke. Jeg tror du er en av dem.

Klem til deg

Fabelaktig sa...

Ett herlig innlegg!
Liker deg bare enda mer, skjønne du!

Happy helg!
klem Maia

Hanne Margrete sa...

Såå kjekt å lese andres historier synes jeg! Det er altfor lett å tro at "de andre" har det så bra! Jeg har hatt mange tunge stunder gjennom hele livet, men griper de gode med begge hender når de kommer! Livet er en utfordring til tider.. Godt å høre at du har kommet deg opp og er lykkelig!
Nå ble det enda mer enn interiøret ditt som inspirerer meg:-)
Ønsker deg en nydelig helg!

Stor klem fra Hanne:-)

Lindas Lille Leilighet sa...

Så fint at du deler dette med oss:) Jeg synes det er flott å se et glimt av personen bak bloggen:) Så er det alltid godt å høre at vi alle har et eller annet..livet er aldri helt perfekt..Oppturer og nedturer. Så bra at du er LYKKELIG! :D Det fortjener alle<3 Ha en flott Lørdag:))

Klem

Anonym sa...

Takk for at du deler med oss. Jeg vet akkurat hva du mener, jeg ha grenet over at jeg hørte meg selv synge mens jeg støvsuget.... det sier litt, men i dag har jeg grenet sammen med ei venninne som ikke er lykkelig og dine ord har jeg delt med hun, det hjelper.

Takk igjen.

;-)